«Persepolis»-skaper vender tilbake til tegneserieformatet for å støtte kampen i Iran

Satrapis tegneserieroman Persepolis skildret hennes oppvekst som ung kvinne under og etter den islamistiske revolusjonen i Iran i 1979 – til foreldrene sendte henne alene ut av landet som 14-åring. De mente ungjenta levde farlig der hun kjøpte ulovlig musikk og ikke brydde seg om de strenge kleslovene.

Persepolis ble en kritikerbelønt bestselger, som i Norge vant Sproing-pris for beste utenlandske tegneserie i 2006. Ifølge No Comprendo Press, som gir den ut i Norge, regnes den som en av de store klassikerne i moderne tegneserielitteratur.

I 2007 ble historien til animasjonsfilm som vant juryprisen i Cannes og ble Oscar-nominert. Det ble starten på Marjane Satrapis regissørkarriere. Men nå vender hun tilbake til tegneserieformatet, fordi hun mener historien om Mahsa Zhina Amini krever å bli fortalt på denne måten, forteller Satrapi til The Guardian.

I tegneserieromanen Woman, Life, Freedom , som hun står bak sammen med 16 andre iranske og internasjonale serietegnere, skildres historien om Mahsa Zhina Amini (22), som ble arrestert av moralpolitiet for ikke å ha tildekket håret sitt ordentlig. Hun døde i deres varetekt, noe som førte til en bølge av protester i Iran.

Boken låner navn fra det demonstrantene roper, mens kvinner tar av seg hijaben i protest og unge menn er blitt henrettet for å ha støttet protesten. Også tre forskere er om bord med sine perspektiver på det som skjer.

– Jeg kaller det en revolusjon. Det er ikke et opprør, det er ikke en bevegelse, det er en ordentlig revolusjon. Jeg mener det er den første virkelige feministiske revolusjonen – og den er støttet av menn, sier Satrapi til avisen. Hun forteller at hun følte fysisk smerte da hun tegnet volden som den iranske Revolusjonsgarden står bak.

– Jeg får krampe i fingrene når jeg tegner dem, sier Satrapi med et grøss.

En persisk utgave av Woman, Life, Freedom vil ifølge Le Monde publiseres på hundrevis av iranske nettsteder.