Hanna Hattrem anmelder Else Hagens utstilling på Nasjonalmuseet

Else Hagen er en kunstner som fortjener å hentes frem fra glemselens kroker, om enn mest for sine malerier. Dessverre vies mye av den nyåpnede utstillingen på Nasjonalmuseet Hagens grafiske og materialbaserte arbeider fra siste del av karrieren, noe som trekker helheten ned.

(1953), bildet over her, er typiske motiver som omhandler morsrollen, fra perioden da Else Hagen fikk barn og sta og motstrøms opprettholdt virket som kunstner. Komposisjonsmessig har begge maleriene også mye til felles, der mennesker fyller store deler av bildeflaten, armer vendt oppover i glede og frustrasjon, mens hodene presses tett opp mot øvre del. Else Hagen, 

, 1950.
Foto: Munchmuseet/Richard Jeffries.

Anmeldelser

De glemte maleriene bør frem  

Hanna G. Hattrem anmelder Alia Farids utstilling «Bneid Al Gar» på HOK

Utstillingen til Alia Farid, vinner av Lise Wilhelmsen Art Award, er et kunstgeografisk springbrett mellom gulfstatene og Karibien. Arbeidene er lokalt forankret, samtidig som kunstnerskapet fremstår hyperglobalt.

I Farids tekstilarbeider, basert på irakiske izar-tradisjoner, formidles den mindre kjente historien om den palestinske diasporaen i Puerto Rico. Alia Farid, 

, Henie Onstad Kunstsenter, 2024.
Installation photo: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter

En solid presentasjon, men med enkelte løse tråder

Hanna Gjelten Hattrem er kunsthistoriker, kritiker og skribent, og jobber ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har en bachelor i kunsthistorie og arkeologi fra School of Oriental and African Studies (SOAS) i London, og en master i kulturanalyse fra Universitetet i Amsterdam.